Teatret Vårts Anne Wiig i Jon Fosse-film

Anne Wiig sammen med Leo Magnus De La Nuez, også han med en relasjon til Molde, i en scene fra filmen “Kjærast”, som har premiere i disse dager. Foto: Paradox.

Denne helga har filmen Kjærast premiere. To av skuespillerne i filmen har relasjon til Molde.

Annonse:

Asle og Gerd får øyenkontakt. Han med gitar fra scenen, hun ved bardisken i den nesten tomme hotellrestauranten. Bandet blir ferdig, og de to kommer i prat over halvlitere og sigaretter. Vi følger dem videre gjennom nærhet, avstand og foreldreskap, satt til et relaterbart vestlandslandskap på 1980-tallet.

Jon Fosses filmmanus ble til allerede i 1997 på bestilling fra Tom Remlov og Norsk Film, da med tittel Bad Moon Rising. Fredag 18. september, nesten tretti år senere, har filmen, som nå har fått tittelen Kjærast, premiere på norske kinoer. Nobelprisvinneren sine ord - og fraværet av dem - er umiskjennelige selv på film.

Det er i Erik Poppes regi at Fosses ord nå kommer til filmlerretet, med Kristi-Helene Giæver Engeberg i rollen som Gerd og Leo Magnus De La Nuez som Asle. De La Nuez (født 1990) er sønn av Carmen De La Nuez, som i sin tid bodde i Molde en periode. Men den som de fleste av dagens moldensere nok vil dra mest kjensel på er «Jenta», eller Inger, som spilles av Teatret Vårt sin egen Anne Wiig. For Wiig er Fosse langt fra fremmed. I fjor kunne hun fortelle Moldepuls at stykket Natta syng sine songer er en personlig favoritt.

Vi møtte Anne på Plassen et par dager før premieren og tok en prat om Fosse og Kjærast.

Gratulerer med god kritikk av Fanny og Alexander. Det er et ambisiøst prosjekt med opphav på tvers av sjangre, litt som å gjøre Fosse til film. Hva er forholdet ditt til Jon Fosse og hans arbeid?

- Takk! Jeg har jobbet med Jon Fosses tekster én gang tidligere, da jeg spilte rollen som Alida i Andvake På Det Vestnorske Teatret i Bergen. Jeg er veldig glad i Fosse, både å spille og å lese det. Jeg opplever at han virkelig klarer å fange hvordan mennesker, og spesielt vestlendinger, kommuniserer med hverandre. At man ikke alltid sier så mye, men at det ligger så mye bak ordene, pausene, og gjentakelsene. Det er jo en gave til skuespilleren å få jobbe med sånn tekst.

Annonse:

Var det annerledes å arbeide med Fosse som film?

- Egentlig ikke. Samtidig, settingen rundt er jo veldig forskjellig fra teater til film, men teksten til Fosse gav veldig mening som dialog i film.

Hvordan var din opplevelse med film? Ga det mersmak?

- Jeg har gjort noen få kortfilmer tidligere, men dette er den første spillefilmen jeg har vært med i. Det var en veldig fin opplevelse. Skikkelig gøy å få jobbe med Erik Poppe, og å få lov å være en liten del av innspillingen av Jon Fosses eneste spillefilm-manus. Jeg skal innrømme at jeg var ganske nervøs i forkant, men det var så avslappet og fin stemning på sett. Så det gav absolutt mersmak.

Teatret Vårt er veldig sentralt her i Molde, og vi er stolte over det – et samlingspunkt på flere måter gjennom hele året. Samtidig er ikke Molde en så stor by. Hva tenker du rundt det i forhold til bransjen og synlighet, og muligheten for mer arbeid, som i for eksempel film?

- Jeg føler at Teatret Vårt er gode på å være synlige, også utenfor Moldes grenser. Opplever ofte at folk jeg møter i feks Oslo eller Bergen har fått med seg hva som skjer her. Så ser absolutt ikke på det som noe hindring nei, snarere tvert imot egentlig. Føler Teatret Vårt er et teater som blir lagt merke til.

Så vår stolthet er berettiget?

- Absolutt!

Da du leste dette manuset, hvor plasserte du det? Så du for deg et bestemt sted?

- Definitivt Vestlandet. Dypeste Vestlandet. Kanskje i Sogn og Fjordane et sted, langs kysten. Et sted der det ikke alltid skjer så fryktelig mye, og det ikke bor så veldig mange. Der alle kjenner alle, kanskje. Så nok ikke for meg et spesifikt sted, man man kan absolutt kjenne igjen mange vestlandsbygder - for eksempel Utvik der jeg var mye i barndommen.

Er det noen steder i Molde du setter i sammenheng med Fosse? Hvis du for eksempel er ute og går langs sjøen, kan du finne igjen Fosse sin stemning?

- Hvis man hører etter på folks samtaler, kan man jo ofte høre litt Fosse. I forhold til dette med gjentakelser, at man svarer kort selv om man mener mye, og så videre. Og når jeg står og ser utover havet her i Molde kan jeg kjenne igjen en stemning som ofte er å finne i Fosses tekster, blant annet i Kjærast.

Så Molde er en del av det Vestlandet som finnes i Fosse?

- Jeg vil si det.

Umiskjennelig Vestlandsstemning i filmen “Kjærast”. Foto: Paradox.

Rollen din i filmen, jeg vil ikke du skal røpe noe, men kan du si noe om henne?

- Rollen jeg spiller kalles «Jenta», og hun jobber på båt.

Hvordan gikk du frem å spille henne?

- Det var jo først og fremst å jobbe med teksten, hva er det som ligger under ordene hun sier eller pausene før hun svarer, og hva er det hun kanskje velger å ikke si eller prøver å formidle uten ord? Også ga jo omgivelsene og stedet vi spilte inn veldig mye. På teater må man ofte se for seg stedene karakteren er, mens man egentlig spiller i en Black box - mens her levde vi i de omgivelsene karakterene også lever i. Det gir veldig mye.

Fosse skrev manuset for å bli en film i 1997. En ny sjanger for ham. Det virker å ha blitt mer og mer vanlig å hente materiale på tvers av sjangre; romaner som blir teater. Er det noen stykker du gjerne skulle sett som film?

-Jeg tror mange tenker at dette er et teaterstykke som nå har blitt til film, siden det er det vi er mest vant til å se fra Fosse. Men dette er altså et filmmanus Fosse skrev for omtrent 30 år siden ja, originalt kalt “Bad Moon Rising”. Så det er veldig kult.

Jeg ble selv overrasket da jeg leste meg opp og så at det faktisk var skrevet som et filmmanus. Det hadde jeg ikke trodd …

- Ja, det er på en måte litt overraskende.

Du har ikke sett filmen ennå, og ikke jeg heller. Hvilke forventninger har du til det du kommer til å se om et par dager?

- Jeg har ikke fått sett den ennå nei, så det blir spennende. Men manuset er skikkelig fint, det er dyktige folk i alle ledd, og vakker vestlandsnatur, så jeg har virkelig troen! Gleder meg til å se, selv om det så klart er litt nervepirrende også.

Hvor og hvordan skal du se filmen?

Må jo bli på Molde kino det.

Kjærast har premiere på Molde kino, og i landet for øvrig, fredag 18.september.