Det startet så bra. Men så falt konsentrasjonen litt.

Vår anmelder var ikke helt fornøyd etter torsdagens konsert med Trygve Fiske Sextet i Storyville.

«Hva gjør dette til en sekstett?» Dette noe enkle og basale spørsmålet satt jeg og grublet over på torsdagens konsert med Trygve Fiske Sextet på Storyville. Joda, de er seks musikere. Men mer tradisjonelle jazzband er trioer, kvartetter og kvintetter. Og joda, noen ganger sekstetter. Det interessante med Trygve Fiske Sextet var nettopp at bandet var en ganske så tradisjonell kvintett – to blåsere, piano, trommesett og kontrabass – med et sjette bandmedlem, som var helt på siden av det tradisjonelle oppsettet - både fysisk på scenen og i lydbildet. Så for meg oppsto spørsmålet «Hva gjør dette til en sekstett?» fordi på scenen foran meg så jeg en tradisjonell kvintett, støttet av en synth.

Håvard Aufles på synth sto nemlig for torsdagens mange små humoristiske og interessante bidrag, med alle sine elektroniske innslag i det ellers så akustiske lydbildet. Der man normalt med en «synthsamling» på denne størrelsen ville tenkt at flere instrumenter i bandet ville vært elektriske, var det her altså kontrabass og helakustisk trommesett, uten f.eks. trommepads eller laptop.

Trygve Fiske og hans lag av medmusikere var best første del av tosdagens konsert, mener vår anmelder. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.

Repertoaret besto både av eldre nummer og av nyere musikk fra 2025-albumet «The Flowers. The Dance. The Rumble and the Stumble.» Allerede på første nummer fikk vi oppleve både det tradisjonelle og det utradisjonelle. Mens swingrytmene kjørte seg på cymbalen, kom det mer utradisjonelle og eksperimentelle lyder fra synthene. Tankene gikk med en gang til R2D2 fra Star Wars, for den som tar den slags referanser. Bandet virket fra start ganske samkjørte, og særlig la jeg merke til den gode kommunikasjonen mellom pianist Oscar Grønberg, bandleder og bassist Trygve Fiske, og trommeslager Hans Hulbækmo. Musikken var nokså gjennomkomponert, og la opp til gode soloer. Særlig saxofonist Per «Texas» Johanson leverte noen medrivende improvisasjoner som holdt publikums fokus over lenge tidsspenn.

En imponerende start til tross, utover i settet virket det dessverre som konsentrasjonen dabbet av for sekstetten. Blåsen ble etter hvert ustemt, og bandet virket ikke helt påskrudd. I et intervju med Moldepuls i forkant av konserten, sa Trygve Fiske at de var klare for å gjøre opptak av konsertene på denne turnéen, og håpet å kunne gi ut enten et «Live i Molde» eller «Live i Kristiansund»-album. Forhåpentligvis var konsentrasjonen bedre i Kristiansund neste dag, selv om jeg gjerne skulle ha sett det bli gitt ut et «Live i Molde»-album. Dem finnes det jo ikke for mange av.