Tomren, Tuva og Skeidsvoll - suksess på Nattjazz i Bergen

Bjorn-Tomren ved en tidligere anledning.
Foto: MoldePuls

«På Jazz i Norge» Filip Roshauw har vært på Nattjazz i Bergen, en av Norges eldste, største og beste innenfor jazzfeltet, og dessuten landets lengste. I en omfattende reportasje har han lagt merke til tre musikere fra vårt område

Annonse:

Red Barn og Bjørn Tomren presenterer låtene fra et nytt samarbeidsalbum. Musikken søker seg mot det litt uavklarte terrenget som ligger et sted mellom kosmisk jazz og tilsvarende americana – når Tomrén etter hvert jodler, som han jo gjør på glimrende vis, kan man like gjerne tenke på frijazzjodlingen til Leon Thomas sammen med folk som Pharoah Sanders……

Tomren er en fabelaktig, egenartet vokalist – ikke bare på grunn av måten han behersker jodling og strupesang, det har også noe med måten han lurer ut eksentrisitet og egenart når han synger ballader, bløtt og søvngjengersk.

Roshauw har lenge fulgt en av Kleives største sønner Isach Skeidsvolls karriere. På Nattjazz satt Isach i Vestnorsk Jazzensemble som urfremførte et bestillingsverk av Paal Nilssen-Love. Isach og Paal møttes da førstnevnte studerte i Bergen:

På den tiden ga PNL uttrykk for at miljøet han oppnådde best kontakt med, var de unge musikerne som gikk på Griegakademiet. Blant dem finner vi folk som radarparet Aksel Røed og Isach Skeidsvoll. De har drevet konsertsserier, vært helter om dagen og om natta, spilt sammen i bandet General Post Office og praktisert varmblodig og feststemt frijazz med  stor F……..

Også på denne konserten kunne Roshauw notere at Skeidsvoll kan overraske;

Han befinner seg ofte et sted mellom boogie woogie-riff og Cecil Taylorsk teppebombing av hele registeret, sånn omtrent – men det er også masse utvikling å spore. Jeg tror for eksempel ikke jeg så ham spille med albuene denne gangen – og jeg noterer i det hele tatt ned tilstedeværelsen hans i denne musikken som mer spøkelsesaktig og diskret – fra måten han gir åpningen av konserten en rislete bakgrunn, med daffe lanker på de lyseste tangentene, til en illevarslende harmoni dypt i registeret som går og går….

Og se om ikke også Tuva Halse dukker opp, denne gang i Susanne Sundførs nye prosjekt. Roshauw skrive innledningvis

Jeg kan se for meg at ideen om Susanne Sundfør med bluegrass-kick gir en del svorne lyttere, folk som har forventet viktig musikk fra henne, elveblest. Forståelig nok, kanskje, men selv kjenner jeg på en liten indre jubel over tanken på at hun er så assosiativ, fri og leken i sin omgang med eget materiale.

I løpet av omfattende og rosende omtale av konserten legger han selvsagt merke til Tuva Halse

Og Tuva Halse, hun gjør som hun for eksempel gjorde som hasteinnkalt vikar med Joshua Redman & TrondheimJazzorkester under Oslo Jazzfestival i fjor. Hun griper øyeblikket – og selv om jeg opplever at hun har det moro med å lene seg et godt stykke inn i bluegrassidiomet på fela, handler det liksom ikke om dét heller.