Debutantenes aften: It`s getting darker
Endre Ruset i samtale med Endre Ruset i Die Tankstelle torsdag kveld. Foto: Samuel Pettersson.
Til tider mørkt og dystert på Die Tankstelle torsdag kveld, men både Mathilde Øverland og Mario Araya viser at den lokale litteraturen går en trygg fremtid i møte.
En gang var han selv den nye vinen, ikke nødvendigvis Ari Behn sin, men nå har forfatter Endre Ruset gjort det til sin livsoppgave å trekke stadig nye, lovende forfatterstemmer ut av hatten. Lite kunne således passe bedre i Die Tankstelle torsdag kveld enn å la han lede samtaler med to av årets lokale debutanter.
Det hele begynte med med Mario Araya (født 1996). Vel er han med sin utgivelse «Du var medvirkende» debutant av året, men maken til reflektert debutant skal man lete lenge etter. Det har vært hevdet at hans noveller beveger seg i et landskap rundt Kjell Askildsen. Ut i fra det vi fikk høre fra hans timinutters opplesing av novellen “Plattingen”, synes dette å være en ganske så presis observasjon.
Araya ga uttrykk for et svært så reflektert forhold til sin skriving og hadde blant annet et interessant synspunkt på hva som skiller romanen fra novellen.
- Der novellen skal være mer avgrenset innenfor et tidsintervall bør romanen gå dypere inn i hver enkelt person man benytter i sin fortelling.
Og med Askildsen som referanse blir det ikke nødvendigvis spesielt lyst i Arayas fortellinger. Det påpekes at alle novellene er skrevet i jeg-form og at denne novellesamlingen blant annet på grunn av dette kunne vært en roman.
Men det ble det altså ikke, og som Araya selv sa fra scenekanten:
- Hvilken form en utgivelse skal få er det like greit å overlate til forlaget.
Så da ble det en novellesamling – en samling jeg tror mange kan se frem til å lese.
Hans Kjorstad og Mathilde Øverland under fremføringen i Die Tankstelle torsdag kveld. Foto: Samuel Pettersson.
Andre del av programmet var viet Mathilde Øverland og hennes diktsamling «Hodegjerde». Og med det fikk vi en samtale mellom to forfattere ligger tettere på hverandre i form.
Og Øverlands diktsamling kan på ingen måte sies å være noe hastverksarbeid. Nærmere ti år skal det ha tatt henne å ferdigstille verket.
Med en mangeårig bakgrunn som danser i Leikaringen er det heller ikke til å undres over at Øverlands dikt ble balansert fremført i sameksistens med et smått atonalt lydbilde som flørtet med folkemusikken, fremført av Hans Kjorstad.
Øverlands lyrikk er både kreativ, rytmisk og konsekvent. Og ikke minst grundig. Her var det som om hvert ord og hver stavelse var valgt med en baktanke av nettopp musikalsk presisjon. Utvilsomt et tekke for hvordan både ord og rytme ligger i munnen, og det fungerte som en påminnelse om hvorfor poesi fremdeles eksisterer.
Så folkens, et til tider dystert innhold – ikke minst hos Araya – og et ganske mørkt samfunnsbilde rundt oss til tross; kanskje er fremtiden likevel så lys at vi må bruke solbriller. I alle fall når det kommer til den lokale litteraturscenen.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.