Resjemheia - en livlig kveld i fullt Storyville
Under jazzklubbsesongens nest siste konsert sist torsdag ble det levert både folkemusikk, blues og jazz. Og litt teknisk trøbbel.
Resjemheia er veien mellom Bø og Notodden, og som bassist Mattis Kleppen så fint utdypet, «raskaste vegen frå Bø til Notodden, som hadde ølutsalg, på 80-tallet». Selv har jeg kjørt der flere ganger, da jeg har en sterk tilknytning til Bø i Telemark, og Resjemheia er for meg vanligvis forbundet med en svingete fjellovergang som ofte fører til bilsyke. Denne kvelden med Resjemheia var heldigvis en mye flottere opplevelse. Folkemusikken sto i sentrum, men akkompagnert av både blues-, jazz- og rocke-elementer, i tillegg til noe inspirasjon fra Mali og Sør-Afrika. Med Ottar Kåsa på hardingfele, Kenneth Kapstad på trommesett (med dobbeltpedal!) og Mattis Kleppen på el-bass, er Resjemheia en noe usedvanlig trio med tanke på besetning, men de lager musikk som begeistrer og inspirerer. Og enten hadde flere moldensere hørt om dem, eller så ble de lokket av den gode prisen; for denne konserten var gratis for alle, og Storyville var helt fullsatt!
Som nevnt sto folkemusikken i sentrum, og publikum fikk servert både gangar, springar og slåtter, i god kombinasjon med mer rocka elementer. Ikke bare er Resjemheia en svingete vei man blir bilsyk av på vei til øl-utsalget, det er jo også veien mellom nettopp folkemusikkbygda Bø og bluesbyen Notodden. I første nummer ble vi introdusert til en slått fra Setesdal, Nordafjells, med skiftende taktarter og en evig runddans. Trommene ble noe i bakgrunnen, mens fele og bass spilte unisont over melodien. Men det var noe med lyden som ikke stemte, fela ble for svak mot bassen, og i forhold til det jeg hadde hørt på fra før, var dette noe «pinglete». Etter tredje nummer fikk vi vite hvorfor; det var noe som hadde gått galt med mikseren, og lyden var ikke slik den skulle. Det ble en tvungen pause i konserten, og ny lydprøve. En noe fortvilet lydtekniker, Knut Morten Kårevik, ryddet effektivt opp i sakene, og etter pausen fikk vi den energien og kraften som vi hadde kommet dit for! Nå ble det endelig fart på sakene.
Godt oppmøte og god respons for Resjemheia før helga. Foto: Storyville Jazz Club.
Noen særlig stor variasjon ble det ikke, men noen sanger var klart mer blues-preget enn andre. Særlig coveret av Junior Kinbroughs «You better run», var noe for seg selv. Her var det ikke lenger fela som sto i sentrum, men bassistens flotte sang og formidling. Utover i sangen ble han så ivrig med trampingen og spillingen at mikrofonstativet falt av scenen. Da var det hyggelig med ivrige publikummere på første rad som kunne hjelpe ham underveis.
Helt sentralt i kveldens program sto også skrøner, historiefortelling og opphav til sangene, godt veiledet av bassist Mattis Kleppen, da dette også er et viktig kjennetegn for folkemusikkmiljøet. Og ofte kan det bli enda mer «skrønete» enn det ble denne kvelden, men Mattis Kleppen kjente sitt publikum, og skjønte at det var musikken folk hadde kommet for. Han ledet oss gjennom konserten med både skrøner og relevante bakgrunnshistorier til de ulike sangene. Mye av det vi hørte var melodier fra mange generasjoner tilbake, men som har blitt «slipet som diamanter» gjennom generasjonene. Et eksempel var slåtten Nordfjorden, som var «hovednummer» under den første landskappleiken noensinne, som ble avholdt i Bø i 1888. Her komplimenterte fela og bassen hverandre særlig godt, akkompagnert av marsjtrommerytmer. Avslutningsvis fikk vi servert to nummer fra tidligere album; Resjemheia og Bull Inn. Disse er av det mer rocka slaget, og vi fikk mer av trommeslager Kenneth Kapstad, som også endelig fikk tatt i bruk dobbelpedalene sine.
Meet and greet med engasjerte musikklinjeelever etter konserten. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Alt i alt var dette en livlig kveld i folkemusikken og tradisjonsmusikkens navn, med flott samspill, gode soloer, engasjerende historiefortelling, og et levende publikum. 6. juni kommer det nytt album, med navn Uhuru. Navnet kommer fra Swahili og betyr «frihet», og her vil det også bli flere musikalske elementer fra det afrikanske kontinent. Det er bare å glede seg!
