Årets Moldejazzkonsert for mange
Cécile McLorin Salvant i Bjørnsonhuset onsdag kveld. Foto: Kari Anne Flor, Moldejazz.
Cécile McLorin Salvant utgjør sammen med Samara Joy en nye generasjon jazzsangere i ferd med å overta tronen i sjangeren. Salvant stilte i Bjørnsonhuset med supertrioen Sullivan Fortner, flygel/keys, Yasushi Nakamuria, bass og Kyle Poole, trommer.
Salvants stemme har ikke bare et enormt register, den har også en variasjon i tonalt uttrykk som er svært særegent. Hun har i tillegg en perfekt time, like løs og fri rytmisk som jazzsangens grunnleggere Louis Armstrong og Billie Holiday.
Sullivan Fortner er blant de fineste pianistene som er kommet fram de seinere åra, og keyboardsettet hans bidro til musikalsk variasjon. Kyle Poole husker vi fra Emmet Cohens konsert med Ola Kvernberg og Lars Frank for noen år siden som klodens cooleste trommis. Selv i Formel1-tempoet ingen gjør bedre enn topp amerikanske komp sitter han avslappet nærmest urørlig og skaper en drivende intensitet. Bassist Yasushi Nakamura holdt godt følge og utmerket seg både i soli og ensemblespill.
Jeg har hørt sikkert hundre versjoner av Everytime we say Good Bye av ulike sangere og instrumentalister, men ingen overgår den Salvant sang på duo med Fortners flygel mot slutten av gårsdagens konsert. Den utgjorde en av flere gåsehudopplevelser i løpet av konserten.
Helt til slutt spratt publikum spontant opp i stående applaus og klappet fram et ekstranummer. Etter dette kom folket seg på beina igjen, og fikk kvartetten ut til enda ett. Sjelden ser man så mange med stjerner i øynene komme ut fra konsert.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.
