Riley Mulherkar spilte seg rett inn blant festivalens høydepunkter

Riley Mulherkar leverte en konsert som hadde alt: rå blues, moderne elektroniske overraskelser, virtuos trompetkunst og et samspill i absolutt toppklasse. Med et band som lytter like godt som de spiller, ble onsdagens konsert på Storyville et av de aller største høydepunktene under årets Moldejazz.

Annonse:

Riley Mulherkar – trompet, Chris Pattishall – piano, Barry Stephenson – bass, Jason Burger - trommer
Foto: Annlaug Pijfers

Riley sitter på en stol midt på scenen og begynner å trampe i gulvet. Han tramper hardt, lyden bærer gjennom Storyville Jazz Club. Han tar trompeten mot munnen, og spiller en blues. Chicken Coop Blues. Resten av bandet holder på instrumentene. Holder seg tilbake. Mulherkar får starte showet alene, men bærer bluesen godt. Han vrenger på hornet, spiller lange og velformulerte fraser, og korte enkle svar. Han eier rommet og han eier bluesen, og konserten er i gang. 

Riley Mulherkar er en av jazzens store nykommere de siste årene, og har blitt trekt frem av selveste Wynton Marsalis som «en av sin generasjons mest lovende trompetere». Albumet Riley fra 2024 var hans debutalbum som solist, etter at han har vært i bandet The Westerlies. Soloalbumet ble svært godt mottatt av kritikerne, og noen av låtene derfra ble også spilt i Storyville i dag. Nå er bandet på turné i Europa, og underveis har de gjort noen opptak som blir en del av deres neste album som kommer ut neste år. 

Annonse:

Debutalbumet fra 2024

Etter solostarten reiser trompetisten seg, og bandet starter på neste låt, Ride or Die. Fra start er det høy intensitet. For den som har hørt låta fra før, er det som man sitter og venter på det store droppet, for det kommer et elektronisk dropp litt uti låta. Og når det kommer, jubles det. Musikken er så intens, og så samspilt. For hver bevegelse og frasering gjort av et bandmedlem, gir et annet bandmedlem svar, og hele veien er de ekstremt samspilte. Det elektroniske elementet gir denne musikken en edge. Selv om det er høyst normalt i dagens jazz å bruke elektronika, så brukes det av Riley Mulherkar på en uventet, spontan, og overraskende måte, midt inni det tradisjonelle. 

Som komponist og bandleder har han en stor bredde, hvor han viser til de tradisjonene han har vokst opp med, samtidig som han utforsker og bygger videre.  Trompetspillet er virtuost og eksperimenterende. Hvor lyst og hvor dypt, hvor sterkt og hvor svakt kan trompeten komme? Og det er særlig på de helt stille partiene, som i balladen Moonlight in Vermont, hvor bandet får vist hvor de er best. Så skjørt, så forsiktig, og det spilles ikke flere toner enn det som er absolutt nødvendig. En vanskelig og tålmodighetskrevende øvelse for noen som har mye musikk på hjertet. In der Beschränkung zeigt sich erst der Meister, heter det hos Goethe. 

Et annet høydepunkt var King Porter Stomp, en stomp av Jelly Roll Morton. Til å begynne med er vi helt tilbake i den tradisjonelle stompen, men Mulherkar klarer også her å by på uventede og overraskende elementer. Låta er tradisjonelt lystig, men blir mer moll-preget og dyster jo lenger ut i låta man kommer. En dypere analyse av betydningen av dette mørket i en ellers lystig stomp, kunne jeg selvfølgelig begitt meg ut på, men lar den ligge for nå. Kult var det, uansett!

Dette var et mesterverk av en konsert, Riley Mulherkar og bandet er ikke bare dyktige instrumentalister, de er først og fremst gode lyttere. De lytter, svarer, og har et samspill som er helt unikt. Når pianist Chris Pattishall, forøvrig også produsent av det kommende albumet, spiller en solo som i lang tid består av kun 3 toner, men likevel holder intensiteten og interessen hos publikum oppe, forteller det noe om hvor dyktige, erfarne og kreative disse musikerne er. Musikken inneholdt temposkifter, stilskifter, og overraskelser. Soloene var en leksjon i storytelling, og ble gang på gang svart med jubelrop fra publikum. Jeg har vanskelig for å komme på noe som denne konserten manglet. Rett og slett et stort høydepunkt for dette årets Moldejazz, og vi har bare kommet til onsdag. Så bra var dette, at jeg vil bryte min redaktørs forbud mot terningkast, og gir en soleklar sekser. Takk, Riley! Dette gleder jeg meg til å høre mer av.