Premiere på Vanja: Åtte roller på halvannen time
Lars Melsæter Rydjord og Sindre Klykken
Foto: Samuel Pettersson
Vanja er en nyskapende monolog basert på Tsjekhovs Onkel Vanja, og har blitt hyllet av både publikum og kritikere i London, blant annet med Oliver-prisen for beste forestilling. Historien følger Vanja og niesen Sonja, som har viet livet sitt til familiens gods og professorens karriere – helt til hjemkomsten hans setter alt i spill.
På scenen står Lars Melsæter Rydjord, som gestalter alle rollene, i tett samspill med musiker Sindre Klykken. Regien er ved Hanne Tømta, kjent fra sine Tsjekhov-oppsetninger ved Nationaltheatret.
Scenografien er signert Arne Nøst, og danner et stemningsfullt bakteppe for en forestilling der musikk, tekst og spill smelter sammen. Resultatet er en sterk og levende reise gjennom kjærlighet, skuffelser, lengsler og uforløste drømmer.
Lars, du spiller åtte roller i dette stykket på en drø halvannen time - har dette vært krevende og hvordan er det å gå inn og ut av rollene?
Det er, har vært, og kommer til å være krevende men jeg prøver å gjøre det bedre for hver gang. I går hadde vi første publikumsprøve, og fikk unnagjort det - i morgen har vi publikumsprøve igjen og da er vi klar for fredagen. Det har vært noen tilfeller hvor jeg har tenkt “hvem er jeg nå"?”, snakket med feil navn, feil dialekt, for eksempel. Det er mye, og det er mange lag her men det kommer på plass! forteller Lars.
Du og Sindre har jobbet sammen tidligere - fortell oss litt om hvordan det er å møtes igjen i Vanja.
Jeg er veldig glad for at Teatret Vårt besluttet at Sindre skulle være med - vi har en god tone privat også, og det gjør at arbeidet i rommet går veldig bra. Vi har god kjemi, kanskje særlig på humor. Sindre har en pause fra sosiale medier akkurat nå, men jeg sender han reels hele tiden. Når han åpner dem på søndag så kan han sitte en hel dag å se på vittige videoer som jeg har sendt ham i løpet av uken. Samarbeidet er veldig bra, forteller Lars med et smil om munnen.
Jeg er enig. Jeg er veldig glad for at Teatret Vårt har med musikere, både når det kommer til komponering og fremføring. Og ikke minst er jeg ekstremt glad for å jobbe med Lars igjen - han er unik på scenen, og det er fascinerende å både være med på prosessen og få lov til å være vitne til dette kveld etter kveld, legger Sindre til.
Hvordan tilnærmet du deg komposisjonen og musikken til stykket?
Det var interessant å komponere til dette stykket - og absolutt en utfordring. Det er ikke et stykke som akkurat skriker etter musikk, sånn i utgangspunktet. Det handlet mye om å finne de plassene der det passet og det har absolutt vært en prosess, men vi føler at vi nærmer oss nå, forteller Sindre.
Hva håper dere at folk sitter igjen med etter å ha sett Vanja?
Jeg liker ikke å si at folk skal sitte igjen med en spesifikk ting. Mennesker er forskjellige, og da tror jeg det vil variere ut i fra hvor man er en i livet. Lengsel, kjærlighet og drømmer er blant temaene som blir tatt opp - ting som ikke ble som man hadde sett for seg. Stort sett noe man kan kjenne seg igjen i og relatere til, fra der man selv er i livet. Men kanskje håp er et nøkkelord her - i den siste monologen blir det sagt at “vi må fortsette”, og det er vel kanskje gjeldende i dag i den verdenen vi lever i. Vi kan ikke gi opp, uansett hvor man er hen så må man fortsette - det er jo et valg, men man må bare fortsette - og stå i det, reflekterer Lars.
Teatersjef Kristian Strømskag om Vanja:
Kristian Strømskag
Foto: Teatret Vårt
På fredag er det premiere, og vi gleder oss veldig til det. I går hadde vi publikumsprøve og den var veldig lovende. Det er litt arbeid igjen men vi skal bli klar til fredag. Grunnen til at vi satt opp Vanja er at det er en veldig god versjon av Tsjekhovs Onkel Vanja. Vi vil gjerne sette opp klassikere, og Tsjekhov har klart å skrive om mennesker for hundre år siden - og det er fremdeles relevant i dag, med både sorg, lengsel, glede og utfordringer. Han er en mester på å beskrive menneskesinnet, og det tror jeg stadig har relevans for oss i dag.
Det er laget en versjon av Simon Stephens, som er en monolog av Onkel Vanja. Lars spiller åtte roller, og Sindre Klykken er med som musiker og har komponert musikken til stykket. Det er et tett og nært samspill mellom de to, som gjør at dette blir en veldig levende versjon for publikum. Vi er heldige på Teatret Vårt , vi får jobbe med noen av de beste teaterkunstnerne. Hanne Tømta med sin erfaring, utdannelse i Russland, og mange Tsjekhov-forestillinger. Arne Nøst står for rommet og scenografien.
Vi er veldige stolte av Lars som gjør denne prestasjonen, og svært takknemlig for å jobbe med Sindre igjen som har jobbet på Teatret Vårt før. Jeg syns det er en kraftanstrengelse av Lars å holde dette gående i over en og en halv time. Så jeg håper dette er en begivenhet som publikum vil få med seg. Jeg syns arbeidet de har lagt ned her er terningkast seks allerede - det er virkelig imponerende. Jeg vil si det er teaterkunst på høyt nivå å traktere dette persongalleriet med ulike karakterer og dialekter, på en så levende måte.
Hanne Tømta har regi på Vanja
Foto: Samuel Pettersson
Fortell oss litt om hvordan det har vært å ha regi på Vanja?
Mennesker er mennesker til alle tider, og alle er fulle av både gode og dårlige sider. Det som har vært spesielt morsomt med dette stykket er at det er en skuespiller med åtte roller - så det å prøve å finne ut av hva som kjennetegner de ulike rollene. Det har vært veldig fint å jobbe med Sindre og Lars, og få teksten og musikken til å gå i hverandre å hjelpe hverandre. De er begge veldig dyktige og arbeidsomme - så mest av alt har det vært morsomt, forteller Hanne Tømta som har regi på Vanja.
Arne Nøst om sin scenografi:
Det er jo krevende av en skuespiller å gestalte så mange karakterer Han er som ett tre med mange greiner I teksten er det mange referanser til naturen og trær. Det er også en fortelling om familien og alle personenes forgreininger og forhold. Det er fortellingen om gamle dagers gamle synder, nye muligheter og nye tap .Greiner som før strekte seg mot himmelen og sola har nå snudd seg nedover mot røttene under bakken, de ligner, greiner borer seg gjennom møbler og minner. Alt kan rorteres, med og mot klokka.
