Et album som fortjener å bli lyttet til og forstått
I dag lanserer Torhild Ostad sammen med Arild Andersen og Carsten Dahl det nye albumet “Lyset fra mørket”. Her leser du hva vår anmelder mener om den saken.
ALBUM
Torhild Ostad, Carsten Dahl og Arild Andersen
Lyset fra mørket
Utkommer digitalt på Nye Nor fredag 9.mai på alle relevante platformer og senere i år også på vinyl.
Tilbake i 1996 ga vokalist Torhild Ostad ut albumet «Blomar i Moll», helt a capella og med tradisjonelle norske folketoner og salmer. Siden den gang har hun skrevet egne sanger, og det nyeste albumet består utelukkende av egne komposisjoner og tekster, i samarbeid med pianist Carsten Dahl og bassist Arild Andersen.
Måten vokalist og pianist følger hverandre på i flere av komposisjonene på dette albumet, avslører at de to har jobbet sammen før. I 2017 ga duoen ut albumet «Jeg roper til deg», som ifølge Ostad var det første albumet i det som nå skal bli en trilogi, med dette nyeste albumet som nummer to, og det tredje albumet heller ikke langt unna. Første nummer, «Lyset fra mørket», var også på forrige album fra 2017. Den gang kun fremført på piano, og med Carsten Dahl litt nynnende i bakgrunnen. Det nyeste albumet har navn fra denne sangen, som nå også har fått tekst:
«Sakte kommer lyset fram igjen
Som stillhet etter en storm som raste»
«Sol går opp
sol går ned
Du går ut
en ny dag
begynner snart»
Torhild Ostad har selv laget cover art`en til den nye plata. Foto: Mona Moe Ribault.
Allerede her hører vi et samarbeid mellom pianist og vokal som ikke hadde vært mulig uten at de kjenner hverandre og hverandres spillestil godt. Helt unisont er det ikke, men det er heller ikke meningen, hører man fort. Piano og vokal har stort sett samme melodi, men følger hverandre litt som to fugler i lek, og ikke parallelt som togskinner. Videre kommer «Vesle skuggen min», som er satt sammen av Dahls komposisjon «My shadow» og tekst av Ostad. Her fortsetter det i samme bane, hvor pianoet ofte, men ikke alltid, følger vokalen. «I skyggen» ligger Arild Andersen på bass, men utover i komposisjonen oppstår et dynamisk og flott samspill mellom Andersen og Dahl.
Et noe overraskende innslag, er sangen «Blått», som tar oss rett tilbake til «Jazz and poetry»-sjangeren fra 1960-tallet. Her er det fargen blå som får gjennomgå, men også hvordan «blå» kan være en følelse, visdom, og en usynlig budbringer. I bakgrunnen spiller selvfølgelig blå toner. Her kommer Dahl og Andersen etter hvert frem i lyset, og Ostad trekker seg tilbake. En annen koselig overraskelse (særlig for «moldensern»), er nattasangen «Vakker (God natt Molde)». Denne kan godt bli en ny, felles nattasang for moldebarn;
«Fjorden vakker og blå
med glitter ifrå stjernene små
Månen kikker fram
ei hand finn ei hand
den aller siste ferga går,
ei båre slår mot land.»
På den nye plata har Torhild Ostad med seg Carsten Dahl (til venstre) og Arild Andersen. Foto: Thor Bjørn Neby.
Der forrige album (Jeg roper til deg) besto av salmer, vuggesanger, og folketoner, er det andre albumet i trilogien egenkomponerte sanger som forteller en mer relaterbar historie i vår tid. Her leker Ostad seg i verdenen mellom det voksne og det barnslige. Den tradisjonsbærende syngestilen og de tradisjonelle sangtekstene er byttet ut med et mer personlig, lekent og uperfekt preg.
Ved første lytt, kan albumet virke noe uforståelig, eller kanskje til og med retningsløst. Men som med mye annen musikk, blir det bedre for hvert lytt. Man må ta seg tid til å bli kjent med disse komposisjonene, og særlig meningen bak de godt komponerte tekstene. Her er det flere lag, og mye som ligger mellom linjene, og som fortjener å bli lyttet til og forstått.
